Tre teknologitemaer du bør ha på lur på Arendalsuka

Tema 1: Skymigrering – Kan europeiske aktører bli et reelt alternativ i en global skyverden?

De fleste offentlige og private organisasjoner befinner seg i en posisjon med stor grad av innlåsing mot amerikanske virksomheter når det gjelder bruk av skyteknologi.

Teknologiavhengigheten til USA oppleves i økende grad som risikabelt. Det skyldes i stor grad en politisk ledelse som stadig innfører tiltak som utfordrer etablerte prinsipper – som samfunnsinstitusjoners politiske uavhengighet, etterlevelse av regulativer innen miljø og personvernendringer, samt rettslikhet og -sikkerhet, med mer.

Dette har utløst store diskusjoner og satsninger i Europa, der målet er å flytte datalagring og -behandling over til nasjonale eller regionale aktører for å redusere risikoen. Ambisjonene er høye, både når det gjelder utvikling av teknologi på europeiske hender og tiltak for å minske avhengigheten av de store leverandørene over tid.

Dette er fine temaer å diskutere i styrerommet, men samtidig krevende å gjennomføre i praksis, både for leverandører og kunder av denne type løsninger og tjenester.

Historien vil derfor vise om det er realistisk for europeiske teknologivirksomheter å utnytte dette momentet til å utvikle konkurransedyktige tjenester som legger til rette for økt grad av uavhengighet for kunder – eller om vi ender med store investeringer i løsninger som ikke svarer til forventningene, drevet frem av politiske ønsker om teknologisk suverenitet.

Sitat: «Det er kult å se at aktører som OpCore og OVHCloud satser tungt, men det er lite sannsynlig at de matcher de amerikanske hyperscalerne på investeringer og utviklingstakt, spesielt når det kommer til bredden i plattform-tjenester.

Tema 2: AI-agenter – Fra hype til nytteverdi: Hva kan vi forvente av AI fremover?

I fjor var det fortsatt eufori rundt AI-chatbotter, og all verdiskapingen som skulle komme gjennom opplæring og utrulling av denne typen løsninger. Det handlet ofte om å få flest mulig i gang – og å bruke mest mulig på opplæring og inkludering, gjerne uten vurdering av faktiske brukerbehov.

I overgangen til 2025 begynte mange å stille spørsmål ved hvor mye verdi som faktisk var skapt, basert på tilbakemeldinger fra brukere som «Det var gøy i starten, men jeg har glemt å bruke det de siste månedene.».

Selv om veldig mange har tatt chatbotene i bruk, og har god nytte av dem, så har de direkte målbare resultatene vært noe skuffende for mange, og et betydelig antall kostbare lisenser står ubrukt, eller for det meste brukt til middagsoppskrifter.

Fokus har dermed skiftet fra «CoPilot» til «Agents», og dette preger nå både markedsføring og tjenesteutvikling.

Der chatbotter kun er passive sparringspartnere, skal AI-agenter nå kunne utføre oppgaver direkte for deg, integrert med både data og systemer.

Det høres fint ut å kunne si; «Svar alle irrelevante selgerhenvendelser på LinkedIn med en høflig avvisning», «Book en flyreise for meg uten mellomlanding mellom torsdag og søndag til lavest mulig pris», «Planlegg og kall inn avdelingen til faste interne kommunikasjonsmøter, og lag en presentasjon med temaer vi kan diskutere», eller «Konfigurer denne fabrikken så mine produkter blir produsert mest mulig effektivt og med lavest mulig feilrate» - og at alt blir gjort automatisk og feilfritt!

Men hvor godt fungerer dette i praksis? Hvor stor verdi skaper det, og hvor går grensen for hva som er hensiktsmessig å «outsource» til en generisk agent som er lært opp på hele verdens datamønstre?

Mye av det som vises frem virker lovende, men hvor godt det faktisk fungerer, og hvem som utvikler produkter det er verdt å bruke tid og penger på, gjenstår fortsatt å se.

Sitat: «Det blir spennende å se hvem som vinner kampen om standardprotokoll for LLM-kommunikasjon med strukturerte API-lag. MCP-rammeverket til Anthropic virker foreløpig ganske lovende!»

Tema 3: China, China, China… – Hvordan kan Vesten beholde det teknologiske konkurransefortrinnet innen chip-produksjon?

Teknologisk uavhengig fra Kina har stått høyt på agendaen i de fleste vestlige land de siste årene.

Kina har tatt en ledende posisjon innen flere områder, som fornybar energi, mens Vesten og sentrale partnere fortsatt har et forsprang innen avansert chip-produksjon. Dette er en nøkkelfaktor i det mye omtalte «AI-kappløpet», som mange mener vil bli den største geopolitiske maktfaktoren de neste årene.

Enn så lenge antas vesten å ha et forsprang på 3-5 år innen enkelte kritiske produksjonsteknologier. Samtidig jobber Kina iherdig for å tette dette gapet, og har vist imponerende resultater som har ristet godt i både aksjekurser og selvtilliten hos flere vestlige teknologigiganter det siste året.

På den ene siden kan det være geopolitisk hensiktsmessig å begrense samarbeid og kunnskapsdeling med Kina for å bevare et forsprang. På den andre siden kan det føre til dannelsen av separate globale samarbeids- og handelsblokker. Hvis utviklingstakten i den ene blokken beveger seg raskere enn den andre over tid, vil den andre siden falle håpløst langt bak, med lite mulighet for å hevde seg igjen senere. Og det er ikke så greit å vite hvem som havner hvor i det lange løp.

Sitat: «Selv om Kina får til mye med hardwaren de har på grunn av software- og algoritmeinnovasjon, har de fortsatt mindre sofistikerte EDA-verktøy, og er relativt langt unna å mestre EUV-anvendelse i stor produksjonsskala.» 

Om du synes det er interessant å se hvilke sitatforslag som ble delt i fjor – se gjennom fjorårets artikkel: 5 sitater til AI-praten på Arendalsuka. Kanskje noen sitater fortsatt kan brukes i nød, om de andre ikke strekker til.

Uansett om det blir behov for disse sitatene i uka som kommer – lykke til i både debatter og samtaler!